Bharfotnoter

Sitat: Søvnløshet (Espedal)

Tue, 24 Nov 2009 02:03:00 +0100

«Dagene var fylte, kveldene også, og noen ganger, oftere og oftere, nettene; jeg satt ved skrivebordet. Jeg klarte ikke å avslutte skrivearbeidet, det ville ikke avsluttes, og fortsatte, mot min vilje, å holde meg i arbeid etter at jeg hadde lagt meg: ordene og setningene løp gjennom hodet som om innsiden av øyelokkene var et omvendt papirark som noen skrev på, et mørkt papir hvor ordene slo inn med full kraft, de lyste. Disse slagene av ord, av hele setninger, de holdt meg våken. De lyste opp, som når man tenner og slukker en lampe, de slo inn og lyste opp som om de var fulle av betydning, av en dypere mening, de inneholdt en hel bok. Jeg måtte skrive dem ned. Jeg tente nattbordlampen, ville skrive ordene ned, men med en gang jeg slukket lampen og lukket øynene, fortsatte ordene å komme, jeg vet ikke fra hvor. Jeg visste at setningene tilhørte arbeidet mitt, at jeg trengte dem; jeg måtte feste dem til papiret. Jeg tente lyset på nytt, sto opp av sengen og gikk ned trappene til arbeidsrommet, satte meg ved skrivebordet. Ingenting. Setningene var borte, eller de var ubrukelige, meningsløse, uforståelige og uten sammenheng; jeg kunne ikke bruke dem. Klokken var fire eller fem. Jeg tenkte, for andre eller tredje gang; det er på tide å gå til sengs.»

Tomas Espedal, fra Imot kunsten (2009, s37-38)

Sitat: Epleblomster (Espedal)

Wed, 11 Nov 2009 23:41:08 +0100

«Et spesielt epletre i hagen foran det røde huset, som om disse små, lyse blomstene skar opp luften, eller de skar opp pusten, man merket dem som kutt i pusten; den stikkende vissheten om at de hvite blomstene skulle bli epler.»

Tomas Espedal, fra Imot kunsten (2009, s20)

Ny graffiti-animasjon fra fantastiske BLU!

Sat, 24 Oct 2009 21:11:32 +0200

Ny graffiti-animasjon fra fantastiske BLU!

You will blow my heart away

Sun, 18 Oct 2009 20:18:00 +0200

Autumn in Oslo. Photo: Oda Bhar.

Utstilling på Høvikodden: Jean Tingely (1925-1991), «Framtida...

Thu, 30 Jul 2009 00:10:01 +0200

Utstilling på Høvikodden: Jean Tingely (1925-1991), «Framtida slik vi husker den.»

Dette er siste uka du kan få med deg utstillingen på Henie Onstad-senteret med automata av den sveitsiske kunstneren Jean Tinguely. Han ville lage maskiner som var anti-maskiner, på den måten at de gjorde det motsatte av hva maskiner vanligvis gjør. Vanligvis forbindes maskiner med funksjonalitet og presisjon. Tinguelys automata gir oss derimot uorden, uregelmessighet, destruksjon og dysfunksjonalitet – en venn av ham kalte dem «anarki i sin vakreste form».

Det er eksepsjonelt at Høvikodden viser oss så mange og store Tinguely-maskiner som de har gjort i sommer. Først idag fikk jeg somlet meg dit, og noen av inntrykkene mine kan du se i denne videoen. Utstillingen passer også godt for barn. Skynd deg avgårde, søndag 2. august er siste mulighet!

Natur: Pink Death

Sat, 23 May 2009 22:27:53 +0200

Noe jeg liker med våren: Pink Life …

… and Pink Death.

Jeg blir ikke overrasket om det viser seg at jeg har byens fineste vei til jobb.

En vandring på rosa kronblader…

Du kan se flere bilder her.

Comics: Liv Strömquist

Mon, 18 May 2009 23:56:00 +0200

En feministisk tegneserie? Noe så kjedelig! Tenkte jeg. Men nei, som du sikkert har gjettet: Jeg tok grundig feil. Fjorårets bok fra svenske Liv Strömquist er ingen politisk korrekt lærebok i statsfeminisme (haha), men en sylskarp satire over moderne og historisk kulturkvinneliv.

Fra konene til Stalin, Einstein og Jackson Pollock, via oppskrytte (fra et kvinneperspektiv) filmer som Leaving Las Vegas, til forholdet mellom Britney Spears og Kevin Federline - både tekst og tegninger er så smarte og sjarmerende at jeg stadig lo høyt for meg selv.

Og det beste er at du kan treffe Liv Strömquist på Oslo Comics Expo 2009! Tegneseriefestivalen finner sted førstkommende helg på Deichmanske bibliotek avd Grünerløkka, altså det gamle hvite huset på Schous plass, og du kan møte Liv fredag 22. mai kl 19. Her er festivalens presentasjon av henne. Du kan også lese mer om øvrige gjester: Olivier Schrauwen, Brian Wood, Pyton, Jason, Gunnar Lundkvist, Brian Bolland, Henrik Bromander, Simon Gärdenfors, Flu Hartberg og Tor Ærlig.

Og til slutt, i tilfelle du gikk glipp av den ovenfor - her zoomer jeg inn på et av bokas høydepunkter, forklaringen på hvorfor kvinner faller for avvisende menn:

«Fruktansvärt vanlig psykologisk mekanism: Han tycker inte om mig! Precis min åsikt om mig själv!! Gud, jag har träffat min tvillingsjäl! Vi har allt gemensamt! Jag måste dela mitt liv med honom!!» (Britney Spears ifølge Liv Strömberg.)

Oppdatering 20/5: Øyvind Holen har gjort et fint miniintervju med Liv Strömquist her, hvor hun bl.a. snakker mer om Britney Spears.

Sitat: Formørket mitt liv (Munch)

Sun, 17 May 2009 09:47:39 +0200

«Mine nerver er nu så mottagelige og min øvelse så stor at alt bliver kunst. Men så er det også kjøpt med fallit på alle andre områder. Jeg kunde ikke male disse billeder hvis jeg havde dårlig samvittighed, men jeg ved at de ting, der formørket mit liv var andre menneskers verk.»

(Edvard Munch til sin venn maleren Ludvig Ravensberg, under en god arbeidsperiode i Kragerø våren og sommeren 1909. Nedtegnet i vennens dagbok 9. juni 1909.)

Natur: Naturens egne lovehearts?

Thu, 07 May 2009 09:47:03 +0200

Løytnantshjerte er den fineste busken jeg vet. Den kommer opp av jorda fra ingenting om våren, blomstrer med klaser av rosa hjerter i mai, vokser seg større og grønnere gjennom juni – og så visner den helt ned og forsvinner nærmest fra overflaten. Hele vinteren kan du nesten ikke se at den er der, før kraftige monsterblader skyter opp igjen i april.

Jeg har tidligere blogget om arten og hvordan jeg fikk min egen busk, og her er noen flere bilder fra i år.

Kunst: Sylteagurker

Wed, 06 May 2009 13:39:00 +0200

Jeg tror grønnsakshandleren min synes sylteagurker er veldig vakre, siden han har stilt dem ut over halve gulvet sitt. Han går ihvertfall ikke etter regelen om at less is more.

Poesi: Dassdikt på Magneten

Mon, 27 Apr 2009 21:20:08 +0200

Jeg liker dette diktet noen har skriblet på jentedoen på Magneten, den brune puben i kjelleren på Soria Moria. Det passet jo ekstra bra at jeg var der på poesiarrangement – men dasspoesi er gjerne litt mer direkte. Liker ekstra godt: At Tore tydeligvis er en homme fatal, og at poeten vil Gud skal advare oss mot sånne.

Jeg elsker Tore!
Han er min drøm.
Hvorfor har ikke Gud sagt ifra?
Advarsel!
Tore! Tore!

Mer om arrangementet kan du lese på Bharfot-bloggen imorgen, da også med tegninger av Streck (aka Tor-Bjørn Adelgren).

Natur: Magnoliatrærne blomstrer på Tøyen

Mon, 27 Apr 2009 17:04:30 +0200

Nå blomstrer magnoliatrærne i Botanisk Hage på Tøyen. Det er ingenting å vente på - løp og se dem før det er for seint!

På fredag var det alt fra knopper til fullt utsprungne blomster på trærne.

Noen flere bilder her på flickr, hvis du er fan.

Sitat: Kjærlighet som smerte (Vigeland)

Mon, 27 Apr 2009 13:09:35 +0200

«Kjærligheten mellom mann og kvinne er for ham ikke glede. Kanskje er det lykke fordi det er så over alle grenser, men først og sist er det smerte.»

(Wilhelm Krag om Gustav Vigeland, 1899)

Kunst: Månedisseksjon (Ingela Grov)

Thu, 23 Apr 2009 16:48:05 +0200

Denne utstillingen kaller jeg bare Disseksjon av månen, selv om den utfra programmet ikke har noe navn. Men alle bildene har samme tittel, bare med ulikt nummer bak: (ja, nettopp) «Disseksjon av månen». Unntatt småbildene nedenfor, som bare heter «Øvingar» (de måler 10x15 cm og er malt på pvc-plast).

I utstillingsteksten leser jeg at Ingela Grov er opptatt av maling. Og da snakker vi maling, altså ikke det å male, og absolutt ikke motiv eller et tema, men selve materialet. Jeg antar hun er det som kalles materialekspresjonist? Å lese hennes egne ord gir en lett kvalmende følelse av selvhøytidelig romantisering, så jeg lar være å sitere dem her… Nei, forresten, hvorfor knusle.

«Jeg vil få til et maleri som bare er det det er. Frigjort fra alt. Der malingen står i fokus. Farger og strøk spiller sammen, legger seg i tykke lag og glir inn i hverandre. Når jeg maler forsøker jeg å skape meg et rom av maling. Et rom der jeg kan la meg totalt oppsluke av maleriet, og bli fri fra enhver annen tanke. Der jeg forsvinner inn i maleriet. Inn i det rommet der alt er mulig. Der bare maleriets egne lover gjelder.» (Ingela Grov)

Jeg leser også at Tommy Olsson har skrevet pent om henne før, men det hjelper ikke. Pastellfargene, svermerideologien, den overfeminine vakkerheten – her er ikke Monets vannliljer langt unna: dette blir bare for sukkersøtt for meg.

Men hvis du vil kan du se utstillingen i Oslo Kunstforening (ved siden av Celsius) fram til 3. mai, eller se mer av arbeidet til Ingela Grov på hjemmesiden hennes her.

Bybilder: Plastronomi

Sat, 18 Apr 2009 16:15:00 +0200

Fortell meg nå. Hva er i veien med dette bildet? Eller rettere sagt. Hvorfor ser denne utstillinga ut som ei søppeldynge, selv om bildene er fine?

Svar: På grunn av plastsekkene under bildestativene!

Joda, jeg skjønner at det er noe tungt i dem, som skal hindre bildene fra å blåse vekk. Men ærlig talt. Det måtte da gått an å finne noen mindre ugly vekter? Eller plassere dem i mindre iøynefallende sekker? Eller i det minste ikke legge SEKS - 6 - sekker under hvert eneste stativ!?

Det hjelper ikke akkurat med de støgge beslagene som bryter inn i bildeflata.

Men bildene er fine da. (Solflekk nedenfor.)

Du kan se dem på Rådhusplassen fram til 30. juni i anledning Astronomiåret 2009. Arrangør er Norsk Romsenter, Universitetet i Oslo og Oslo Kommune. Mer informasjon her.

Kunst: Sovende kneip (Mercedes Mühleisen)

Fri, 17 Apr 2009 13:19:00 +0200

Gårsdagens etter min mening mest spennende utstillingsåpning er en mystisk installasjon laget av Mercedes Mühleisen, også kjent som en halvpart av performancegruppa Slutburger. Installasjonen bærer den kryptiske navnet «Kneipp sleeps alone» – det vil si, tittelen er bare kryptisk til du har sett et av objektene: aha! tenker du da - men like etter er hele installasjonen blitt kryptisk i hodet på deg, ikke bare tittelen. Eller gjaldt det bare meg?

Her er det sovende kneipbrødet. Men den mystiske klynkingen rundt køyesenga må du til Vestbanen for å høre. Og du må gjøre det raskt, for utstillingen står bare til søndag! Det hele foregår relativt bortgjemt i lagerskuret som for tida er akademistudentenes utstillingslokale på Vestbanetomta, kalt Galleri 21.24 og 21.25.

Nå var det heller ikke kneipbrødet som fascinerte meg mest i lokalet, for anledningen inndelt i tre rom: dvs en sal og to avlukker bak røde fløyelsdraperier, som i et gammelt horehus. Det jeg likte var musikken, etslags balkaninspirert sigøynertrekkspill proppet med surrealistisk melankoli, og de mørke og marerittaktige, men likevel ikke dystre videoinstallasjonene i hovedrommet og det andre (kneipbrødfrie) avlukket.

På det største lerretet står tre alvorlige menn med helt urørlige ansikter og hvert sitt stjerneskudd i hendene. Denne filmen er kanskje den som matcher stemninga i trekkspillmusikken best.

I samme rom står et bord av den rustikke typen som finnes i enkelte feriehus av typen tømmerhuggerinspirerte skogskoie: Bordet skal illudere en gjennomskåret enormt tjukk trestamme, og stolene er mindre stubber - bortsett fra at hele greia gjerne er laget av et plastmateriale som imiterer tre. Om Mühleisen har fått fatt i the real thing, eller har nøyd seg med imitasjonen, er det for mørkt til å avgjøre. Hovedsaken er uansett den rytmiske leken som projiseres ned på bordplata i form av en undereksponert film, hvor et vekslende antall hender dunker opp og ned, noen ganger med åpne håndflater, andre ganger med knyttet neve.

Det siste avlukket er formet som en korridor hvor du kommer inn i den ene enden, og møter en spøkelsesaktig skikkelse i motsatt ende, kledd i en slags lyseblå burka. Også denne er en bevegelig projeksjon, og du ser den komme inn fra siden, nærme seg en anelse, og bli stående stille med svakt flagrende gevanter før den forsvinner. At figuren ikke vandrer ut av bildet igjen, men forsvinner ved at filmen fades ut, understreker opplevelsen av et gjenferd i et hjemsøkt hus – skremmende, men også forheksende, tiltrekkende.

Mercedes Mühleisen: Kneipp Sleeps Alone (a journey should be done alone and by oneself because the heart is a lonely hunter).

Sted: Galleri 21.25 (Vestbanetomta)

Tid: Fredag 17. april - søndag 19. april kl. 12-16

PS. Dette innlegget havner kanskje på hovedbloggen min hvis jeg får ut fingeren til å redigere videoen jeg tok opp, men legger ut utkastet her med en gang, siden du har så få dager på deg til å få sett den. Men i tilfelle video, følg med på Bharfot-bloggen: http://bharfot.wordpress.com

Oppdatering 18. april: Nå har jeg skrevet en post på hovedbloggen også, mer reflektert og med en liten film. Du finner den her.

Sitat: Forstenet hjerte (Jeffrey Eugenides)

Mon, 13 Apr 2009 12:53:00 +0200

«En kjærlighetshistorie kan aldri dreie seg om å få noen helt og fullt. Det lykkelige ekteskapet, den gjengjeldte kjærligheten, begjæret som aldri slukner, er heldige utfall, men de er ikke kjærlighetshistorier. Disse avhenger av skuffelse, ulike forutsetninger og kranglende familier, ekteskapelig kjedsomhet og minst ett forstenet hjerte. Nesten uten unntak gir kjærlighetshistorier kjærligheten et dårlig rykte.»

Jeffrey Eugenides (red.) i forordet til novelleantologien My mistress’s sparrow is dead – Great love stories from Chekhov to Munro (2009, Harper Perennial, 608 sider). Sitatet er oversatt av Audun Vinger i artikkelen Kjærlighetskrangel, Morgenbladet 3. april 2009.

Kunst: Med farge som tittel (Roar Werner Eriksen)

Mon, 30 Mar 2009 01:56:00 +0200

Galleri Brandstrup viser denne uka investeringsvennlig maleri og tegning av Roar Werner Eriksen (f. 1948). Investeringsvennlig fordi den passer i hvert privathjem og hver bedrift, og fordi prisene er moderate (48 000 - 65 000 for de største maleriene, langt mindre for tegning og småmaleri). Dette er dekorativ og lite provoserende, men ikke uinteressant kunst.

Abstrakt ekspresjonisme i trygge jordfarger og noen få sterkere, men moteriktige farger, markedsført som «full av kroppslig energi, kraft og bevegelse». Jeg er enig mht kraft, mindre mht bevegelse. Eriksen har et estetisk modent og selvsikkert uttrykk, med kraftige penselstrøk og velkomponerte flater.

Malingen ligger noen steder tjukt som akrylpølser på lerretet, og topografien forsterkes av virkemidler som krakelering og utvanning. Struktur er med andre ord et vesentlig poeng, men viktigst virker komposisjon og fargevalg, noe som understrekes når fargen gir navn til de fleste av bildene: «Blåsort på grått», «Blålilla på hvitt», «Hvitt på grønn/beige» etc.

Likte dårligst: Verdens sureste og vondeste hvitvin - så ille at vi ikke engang orket å drikke ut glassene.

Likte best: Krakelerende gule akrylpølser (særlig den ovenfor som minner om en fugl), brede penselstrøkene som likner sleivete kinesisk kalligrafi (hvis slikt finnes), det solbrente paret som kysset i et hjørne, og verdens beste eplesaft (som faktisk kan kjøpes av oss vanlige dødelige bl.a på Stockfledts i Dronningens gate). Merk dere flaska i midten, alle slappe gallerier som avspiser alkoholfrie gjester med kvalmende søt Mozell:

Utstillingen åpnet torsdag 26. mars og varer til søndag 5. april.

Mer info hos Galleri Brandstrup. Flere av mine bilder her.

Natur: Eikeallé i Botanisk Hage

Sun, 29 Mar 2009 03:09:00 +0200

Botanisk Hage er fin om sommeren, men ikke verst om våren heller. Hvis du kommer gående fra byen og inn porten i krysset Motzfeldts gate/Jens Bjelkes gate, kan du klatre opp til Tøyen Hovedgård gjennom en allé av gamle pyramideeiketrær.

Noen flere bilder fra våren i Botanisk Hage og Motzfeldts gate her.

Film: Revansje

Wed, 25 Mar 2009 21:04:00 +0100

Et bankran slår feil for en russisk-østerrisk versjon av Bonnie & Clyde – og hvordan takle det når katastrofen rammer? Lyder kjent? Ja, og ei stund innbiller du deg at du vet akkurat hva som vil skje. Men så tetter det seg til, nye personer trenger inn, og det klassiske behovet for hevn forvandler seg til en kompleks og snedig revansje. Fortjent Oscar-nominasjon («beste fremmedspråklige film») og diverse festivalpriser (Berlin, Tromsø, Palm Springs) til dette thriller-småby-roadmovie-karakterdramaet som for tida går på Oslo-kinoene.

Østerrike 2008.
Originaltittel: Revanche.
Regi: Götz Spielmann.