23rd
Kunst: Månedisseksjon (Ingela Grov)
Denne utstillingen kaller jeg bare Disseksjon av månen, selv om den utfra programmet ikke har noe navn. Men alle bildene har samme tittel, bare med ulikt nummer bak: (ja, nettopp) «Disseksjon av månen». Unntatt småbildene nedenfor, som bare heter «Øvingar» (de måler 10x15 cm og er malt på pvc-plast).
I utstillingsteksten leser jeg at Ingela Grov er opptatt av maling. Og da snakker vi maling, altså ikke det å male, og absolutt ikke motiv eller et tema, men selve materialet. Jeg antar hun er det som kalles materialekspresjonist? Å lese hennes egne ord gir en lett kvalmende følelse av selvhøytidelig romantisering, så jeg lar være å sitere dem her… Nei, forresten, hvorfor knusle.
«Jeg vil få til et maleri som bare er det det er. Frigjort fra alt. Der malingen står i fokus. Farger og strøk spiller sammen, legger seg i tykke lag og glir inn i hverandre. Når jeg maler forsøker jeg å skape meg et rom av maling. Et rom der jeg kan la meg totalt oppsluke av maleriet, og bli fri fra enhver annen tanke. Der jeg forsvinner inn i maleriet. Inn i det rommet der alt er mulig. Der bare maleriets egne lover gjelder.» (Ingela Grov)
Jeg leser også at Tommy Olsson har skrevet pent om henne før, men det hjelper ikke. Pastellfargene, svermerideologien, den overfeminine vakkerheten – her er ikke Monets vannliljer langt unna: dette blir bare for sukkersøtt for meg.
Men hvis du vil kan du se utstillingen i Oslo Kunstforening (ved siden av Celsius) fram til 3. mai, eller se mer av arbeidet til Ingela Grov på hjemmesiden hennes her.
