Bharfotnoter RSS

Archive

May
7th
Thu
permalink

Natur: Naturens egne lovehearts?

Lovehearts

Løytnantshjerte er den fineste busken jeg vet. Den kommer opp av jorda fra ingenting om våren, blomstrer med klaser av rosa hjerter i mai, vokser seg større og grønnere gjennom juni – og så visner den helt ned og forsvinner nærmest fra overflaten. Hele vinteren kan du nesten ikke se at den er der, før kraftige monsterblader skyter opp igjen i april.

Lovehearts

Jeg har tidligere blogget om arten og hvordan jeg fikk min egen busk, og her er noen flere bilder fra i år.

Lovehearts

Comments (View)
May
6th
Wed
permalink

Kunst: Sylteagurker

Turkish Delights

Jeg tror grønnsakshandleren min synes sylteagurker er veldig vakre, siden han har stilt dem ut over halve gulvet sitt. Han går ihvertfall ikke etter regelen om at less is more.

Turkish Delights

Comments (View)
Apr
27th
Mon
permalink

Poesi: Dassdikt på Magneten

Magneten: Toilet Poetry

Jeg liker dette diktet noen har skriblet på jentedoen på Magneten, den brune puben i kjelleren på Soria Moria. Det passet jo ekstra bra at jeg var der på poesiarrangement – men dasspoesi er gjerne litt mer direkte. Liker ekstra godt: At Tore tydeligvis er en homme fatal, og at poeten vil Gud skal advare oss mot sånne.

Jeg elsker Tore!
Han er min drøm.
Hvorfor har ikke Gud sagt ifra?
Advarsel!
Tore! Tore!

Mer om arrangementet kan du lese på Bharfot-bloggen imorgen, da også med tegninger av Streck (aka Tor-Bjørn Adelgren).

Comments (View)
permalink

Natur: Magnoliatrærne blomstrer på Tøyen

Magnolia

Nå blomstrer magnoliatrærne i Botanisk Hage på Tøyen. Det er ingenting å vente på - løp og se dem før det er for seint!

Magnolia

På fredag var det alt fra knopper til fullt utsprungne blomster på trærne.

Magnolia

Noen flere bilder her på flickr, hvis du er fan.

Comments (View)
permalink

Sitat: Kjærlighet som smerte (Vigeland)

«Kjærligheten mellom mann og kvinne er for ham ikke glede. Kanskje er det lykke fordi det er så over alle grenser, men først og sist er det smerte.»

(Wilhelm Krag om Gustav Vigeland, 1899)

Comments (View)
Apr
23rd
Thu
permalink

Kunst: Månedisseksjon (Ingela Grov)

Ingela Grov: "Dissection of the Moon" (2009)

Denne utstillingen kaller jeg bare Disseksjon av månen, selv om den utfra programmet ikke har noe navn. Men alle bildene har samme tittel, bare med ulikt nummer bak: (ja, nettopp) «Disseksjon av månen». Unntatt småbildene nedenfor, som bare heter «Øvingar» (de måler 10x15 cm og er malt på pvc-plast).

I utstillingsteksten leser jeg at Ingela Grov er opptatt av maling. Og da snakker vi maling, altså ikke det å male, og absolutt ikke motiv eller et tema, men selve materialet. Jeg antar hun er det som kalles materialekspresjonist? Å lese hennes egne ord gir en lett kvalmende følelse av selvhøytidelig romantisering, så jeg lar være å sitere dem her… Nei, forresten, hvorfor knusle.

«Jeg vil få til et maleri som bare er det det er. Frigjort fra alt. Der malingen står i fokus. Farger og strøk spiller sammen, legger seg i tykke lag og glir inn i hverandre. Når jeg maler forsøker jeg å skape meg et rom av maling. Et rom der jeg kan la meg totalt oppsluke av maleriet, og bli fri fra enhver annen tanke. Der jeg forsvinner inn i maleriet. Inn i det rommet der alt er mulig. Der bare maleriets egne lover gjelder.» (Ingela Grov)

Jeg leser også at Tommy Olsson har skrevet pent om henne før, men det hjelper ikke. Pastellfargene, svermerideologien, den overfeminine vakkerheten – her er ikke Monets vannliljer langt unna: dette blir bare for sukkersøtt for meg.

Ingela Grov: "15 studies" (2009)

Men hvis du vil kan du se utstillingen i Oslo Kunstforening (ved siden av Celsius) fram til 3. mai, eller se mer av arbeidet til Ingela Grov på hjemmesiden hennes her.

Comments (View)
Apr
18th
Sat
permalink

Bybilder: Plastronomi

Fortell meg nå. Hva er i veien med dette bildet? Eller rettere sagt. Hvorfor ser denne utstillinga ut som ei søppeldynge, selv om bildene er fine?

Oslo Town Hall

Svar: På grunn av plastsekkene under bildestativene!

Astronomiåret 2009

Joda, jeg skjønner at det er noe tungt i dem, som skal hindre bildene fra å blåse vekk. Men ærlig talt. Det måtte da gått an å finne noen mindre ugly vekter? Eller plassere dem i mindre iøynefallende sekker? Eller i det minste ikke legge SEKS - 6 - sekker under hvert eneste stativ!?

Astronomiåret 2009

Det hjelper ikke akkurat med de støgge beslagene som bryter inn i bildeflata.

Ugly montage

Men bildene er fine da. (Solflekk nedenfor.)

Solflekk (Spot on the Sun)

Du kan se dem på Rådhusplassen fram til 30. juni i anledning Astronomiåret 2009. Arrangør er Norsk Romsenter, Universitetet i Oslo og Oslo Kommune. Mer informasjon her.

Astronomiåret 2009

Comments (View)
Apr
17th
Fri
permalink

Kunst: Sovende kneip (Mercedes Mühleisen)

Gårsdagens etter min mening mest spennende utstillingsåpning er en mystisk installasjon laget av Mercedes Mühleisen, også kjent som en halvpart av performancegruppa Slutburger. Installasjonen bærer den kryptiske navnet «Kneipp sleeps alone» – det vil si, tittelen er bare kryptisk til du har sett et av objektene: aha! tenker du da - men like etter er hele installasjonen blitt kryptisk i hodet på deg, ikke bare tittelen. Eller gjaldt det bare meg?

Mühleisen: "Kneipp Sleeps Alone" (detail)

Her er det sovende kneipbrødet. Men den mystiske klynkingen rundt køyesenga må du til Vestbanen for å høre. Og du må gjøre det raskt, for utstillingen står bare til søndag! Det hele foregår relativt bortgjemt i lagerskuret som for tida er akademistudentenes utstillingslokale på Vestbanetomta, kalt Galleri 21.24 og 21.25.

Oslo: Gallery 21.24-21.25

Nå var det heller ikke kneipbrødet som fascinerte meg mest i lokalet, for anledningen inndelt i tre rom: dvs en sal og to avlukker bak røde fløyelsdraperier, som i et gammelt horehus. Det jeg likte var musikken, etslags balkaninspirert sigøynertrekkspill proppet med surrealistisk melankoli, og de mørke og marerittaktige, men likevel ikke dystre videoinstallasjonene i hovedrommet og det andre (kneipbrødfrie) avlukket.

Mühleisen: "Kneipp Sleeps Alone" (detail)

På det største lerretet står tre alvorlige menn med helt urørlige ansikter og hvert sitt stjerneskudd i hendene. Denne filmen er kanskje den som matcher stemninga i trekkspillmusikken best.

Mühleisen: "Kneipp Sleeps Alone" (detail)

I samme rom står et bord av den rustikke typen som finnes i enkelte feriehus av typen tømmerhuggerinspirerte skogskoie: Bordet skal illudere en gjennomskåret enormt tjukk trestamme, og stolene er mindre stubber - bortsett fra at hele greia gjerne er laget av et plastmateriale som imiterer tre. Om Mühleisen har fått fatt i the real thing, eller har nøyd seg med imitasjonen, er det for mørkt til å avgjøre. Hovedsaken er uansett den rytmiske leken som projiseres ned på bordplata i form av en undereksponert film, hvor et vekslende antall hender dunker opp og ned, noen ganger med åpne håndflater, andre ganger med knyttet neve.

Mühleisen: "Kneipp Sleeps Alone" (detail)

Det siste avlukket er formet som en korridor hvor du kommer inn i den ene enden, og møter en spøkelsesaktig skikkelse i motsatt ende, kledd i en slags lyseblå burka. Også denne er en bevegelig projeksjon, og du ser den komme inn fra siden, nærme seg en anelse, og bli stående stille med svakt flagrende gevanter før den forsvinner. At figuren ikke vandrer ut av bildet igjen, men forsvinner ved at filmen fades ut, understreker opplevelsen av et gjenferd i et hjemsøkt hus – skremmende, men også forheksende, tiltrekkende.

Mühleisen: "Kneipp Sleeps Alone" (detail)

Mercedes Mühleisen: Kneipp Sleeps Alone (a journey should be done alone and by oneself because the heart is a lonely hunter).

Sted: Galleri 21.25 (Vestbanetomta)

Tid: Fredag 17. april - søndag 19. april kl. 12-16

PS. Dette innlegget havner kanskje på hovedbloggen min hvis jeg får ut fingeren til å redigere videoen jeg tok opp, men legger ut utkastet her med en gang, siden du har så få dager på deg til å få sett den. Men i tilfelle video, følg med på Bharfot-bloggen: http://bharfot.wordpress.com

Oppdatering 18. april: Nå har jeg skrevet en post på hovedbloggen også, mer reflektert og med en liten film. Du finner den her.

Comments (View)
Apr
13th
Mon
permalink

Sitat: Forstenet hjerte (Jeffrey Eugenides)

«En kjærlighetshistorie kan aldri dreie seg om å få noen helt og fullt. Det lykkelige ekteskapet, den gjengjeldte kjærligheten, begjæret som aldri slukner, er heldige utfall, men de er ikke kjærlighetshistorier. Disse avhenger av skuffelse, ulike forutsetninger og kranglende familier, ekteskapelig kjedsomhet og minst ett forstenet hjerte. Nesten uten unntak gir kjærlighetshistorier kjærligheten et dårlig rykte.»

Jeffrey Eugenides (red.) i forordet til novelleantologien My mistress’s sparrow is dead – Great love stories from Chekhov to Munro (2009, Harper Perennial, 608 sider). Sitatet er oversatt av Audun Vinger i artikkelen Kjærlighetskrangel, Morgenbladet 3. april 2009.

Comments (View)
Mar
30th
Mon
permalink

Kunst: Med farge som tittel (Roar Werner Eriksen)

Kissing in the gallery

Galleri Brandstrup viser denne uka investeringsvennlig maleri og tegning av Roar Werner Eriksen (f. 1948). Investeringsvennlig fordi den passer i hvert privathjem og hver bedrift, og fordi prisene er moderate (48 000 - 65 000 for de største maleriene, langt mindre for tegning og småmaleri). Dette er dekorativ og lite provoserende, men ikke uinteressant kunst.

Roar Werner Eriksen: "Yellow on brown" (detail)

Abstrakt ekspresjonisme i trygge jordfarger og noen få sterkere, men moteriktige farger, markedsført som «full av kroppslig energi, kraft og bevegelse». Jeg er enig mht kraft, mindre mht bevegelse. Eriksen har et estetisk modent og selvsikkert uttrykk, med kraftige penselstrøk og velkomponerte flater.

Roar Werner Eriksen: "Yellow on grey" (detail)

Malingen ligger noen steder tjukt som akrylpølser på lerretet, og topografien forsterkes av virkemidler som krakelering og utvanning. Struktur er med andre ord et vesentlig poeng, men viktigst virker komposisjon og fargevalg, noe som understrekes når fargen gir navn til de fleste av bildene: «Blåsort på grått», «Blålilla på hvitt», «Hvitt på grønn/beige» etc.

Roar Werner Eriksen: "Black on green" (detail)

Likte dårligst: Verdens sureste og vondeste hvitvin - så ille at vi ikke engang orket å drikke ut glassene.

Likte best: Krakelerende gule akrylpølser (særlig den ovenfor som minner om en fugl), brede penselstrøkene som likner sleivete kinesisk kalligrafi (hvis slikt finnes), det solbrente paret som kysset i et hjørne, og verdens beste eplesaft (som faktisk kan kjøpes av oss vanlige dødelige bl.a på Stockfledts i Dronningens gate). Merk dere flaska i midten, alle slappe gallerier som avspiser alkoholfrie gjester med kvalmende søt Mozell:

Brandstrup: Drinks in window

Utstillingen åpnet torsdag 26. mars og varer til søndag 5. april.

Mer info hos Galleri Brandstrup. Flere av mine bilder her.

Comments (View)