
Autumn in Oslo. Photo: Oda Bhar.
Noe jeg liker med våren: Pink Life …

… and Pink Death.

Jeg blir ikke overrasket om det viser seg at jeg har byens fineste vei til jobb.

En vandring på rosa kronblader…

Du kan se flere bilder her.
En feministisk tegneserie? Noe så kjedelig! Tenkte jeg. Men nei, som du sikkert har gjettet: Jeg tok grundig feil. Fjorårets bok fra svenske Liv Strömquist er ingen politisk korrekt lærebok i statsfeminisme (haha), men en sylskarp satire over moderne og historisk kulturkvinneliv.

Fra konene til Stalin, Einstein og Jackson Pollock, via oppskrytte (fra et kvinneperspektiv) filmer som Leaving Las Vegas, til forholdet mellom Britney Spears og Kevin Federline - både tekst og tegninger er så smarte og sjarmerende at jeg stadig lo høyt for meg selv.

Og det beste er at du kan treffe Liv Strömquist på Oslo Comics Expo 2009! Tegneseriefestivalen finner sted førstkommende helg på Deichmanske bibliotek avd Grünerløkka, altså det gamle hvite huset på Schous plass, og du kan møte Liv fredag 22. mai kl 19. Her er festivalens presentasjon av henne. Du kan også lese mer om øvrige gjester: Olivier Schrauwen, Brian Wood, Pyton, Jason, Gunnar Lundkvist, Brian Bolland, Henrik Bromander, Simon Gärdenfors, Flu Hartberg og Tor Ærlig.

Og til slutt, i tilfelle du gikk glipp av den ovenfor - her zoomer jeg inn på et av bokas høydepunkter, forklaringen på hvorfor kvinner faller for avvisende menn:
«Fruktansvärt vanlig psykologisk mekanism: Han tycker inte om mig! Precis min åsikt om mig själv!! Gud, jag har träffat min tvillingsjäl! Vi har allt gemensamt! Jag måste dela mitt liv med honom!!» (Britney Spears ifølge Liv Strömberg.)
Oppdatering 20/5: Øyvind Holen har gjort et fint miniintervju med Liv Strömquist her, hvor hun bl.a. snakker mer om Britney Spears.
«Mine nerver er nu så mottagelige og min øvelse så stor at alt bliver kunst. Men så er det også kjøpt med fallit på alle andre områder. Jeg kunde ikke male disse billeder hvis jeg havde dårlig samvittighed, men jeg ved at de ting, der formørket mit liv var andre menneskers verk.»
(Edvard Munch til sin venn maleren Ludvig Ravensberg, under en god arbeidsperiode i Kragerø våren og sommeren 1909. Nedtegnet i vennens dagbok 9. juni 1909.)

Løytnantshjerte er den fineste busken jeg vet. Den kommer opp av jorda fra ingenting om våren, blomstrer med klaser av rosa hjerter i mai, vokser seg større og grønnere gjennom juni – og så visner den helt ned og forsvinner nærmest fra overflaten. Hele vinteren kan du nesten ikke se at den er der, før kraftige monsterblader skyter opp igjen i april.

Jeg har tidligere blogget om arten og hvordan jeg fikk min egen busk, og her er noen flere bilder fra i år.


Jeg tror grønnsakshandleren min synes sylteagurker er veldig vakre, siden han har stilt dem ut over halve gulvet sitt. Han går ihvertfall ikke etter regelen om at less is more.


Jeg liker dette diktet noen har skriblet på jentedoen på Magneten, den brune puben i kjelleren på Soria Moria. Det passet jo ekstra bra at jeg var der på poesiarrangement – men dasspoesi er gjerne litt mer direkte. Liker ekstra godt: At Tore tydeligvis er en homme fatal, og at poeten vil Gud skal advare oss mot sånne.
Jeg elsker Tore!
Han er min drøm.
Hvorfor har ikke Gud sagt ifra?
Advarsel!
Tore! Tore!
Mer om arrangementet kan du lese på Bharfot-bloggen imorgen, da også med tegninger av Streck (aka Tor-Bjørn Adelgren).

Nå blomstrer magnoliatrærne i Botanisk Hage på Tøyen. Det er ingenting å vente på - løp og se dem før det er for seint!

På fredag var det alt fra knopper til fullt utsprungne blomster på trærne.

Noen flere bilder her på flickr, hvis du er fan.